Elises blogg.

I disse dager jobber de fleste politikere med budsjetter for de 4 neste åra. Det er mye jobb å få få penger til å strekke til, hvor enn man skulle trenge dem. Likevel hører man ofte ordene “politisk vilje”. Folk som aldri har sittet med ett budsjett mener at dette MÅ kommunen ha penger til, og at om det finnes “politisk vilje”, skal det gå.

Jeg tror noen har misforstått. Budsjettforhandlingene handler om å få penger dit det trengs mest. Du kan ikke sitte å skrive ønskeliste, og bare plusse på hauger av ting. Man må ta stilling til hvor man kan få penger fra, og hva man skal bruke pengene til. Det er dette som gjør det så krevende.

Selv om min jobb som AUF-er er å passe på at pengene går til ungdomstiltak i tillegg til eldreboliger, og ikke bare til sistnevnte, må jeg si at jeg prioriterer heller en ting høyt på lista enn å ha tusen ønsker, som aldri vil gå i oppfyllelse.

Jeg skal passe på at det går penger til fjæraprosjektet, til fritidsklubb på Stathelle, til skoler og til andre ungdomstiltak. Likevel ser jeg at alt kan ikke gå, og det handler ikke bare om politisk vilje, for politikerne vil så gjerne. Det handler like mye om realisme.

Jeg er sikker på at også Jens Stoltenberg ønsker seg både det ene og det andre. Selv ønsker jeg at han øker bistanden, setter mer konkrete klimamål og verner Trillemarka.

Elise