Elises blogg.

Jeg merker jeg ofte blir skikkelig sinna når folk konstant prioriterer alt annet enn AUF. Nå snakker jeg ikke om folk som faktisk HAR mye å gjøre, men folk som har relativt lite å gjøre, som f.eks bare MÅ gjøre lekser den dagen det er superviktig at vi skal ha aksjon MOT hyttebyggerne som driter i miljløet. Folk som tenker at “neida, alt ordner seg, bare alle andre stiller opp.” Jeg kan forstå at folk ikke prioriterer AUF så høyt som meg, men jeg kan ikke forstå at noen konsekvent driter i det, og likevel forventer cred.

En av livets dummere sider er at man må godta sånne ting. Man må gjøre så godt man kan selv, og håpe at andre gjør det samme, men man kan ikke tvinge dem. Sånn er verden, og det kan man ikke gjøre noe med. Likevel så vil jeg gjøre en forskjell. Jeg vil at vi skal bli MAAAANGE på aksjonen, jeg vil at mange skal stemme arbeiderpartiet ved neste valg og jeg vil at alle skal forstå hvorfor det er viktig å være engasjert.

Jeg håper at alle som leser her tenker “oj, jeg skal hvertfall møte opp utenfor Rådhuset i Skien 17.45 for å redde verden(eller en del av den)!.” Sånn tenker hvertfall jeg. Og om ikke jeg kan redde hele verden i morra, så er det mening i å engasjere seg. For man gjør faktisk en forskjell.