Elises blogg.

Jeg pleier stort sett å skrive veldig mye om politikk, og lite om det daglige livet mitt. I dag vil jeg skrive litt om begge deler, men mest om hva som skjer for tida.

På fredag var det jubileumet til AUF i Telemark. Det var kjempe gøy. Masse, masse fine taler, mange folk, og mye mimring. Nå har ikke jeg allverdens tid å mimre fra, et år er ikke like mye som nesten 10(som Mari Helèn har), eller ørten år i arbeiderbevegelsen som gamle ledere har. Men det er gøy å høre om hvordan AUF var før jeg ble med, og hva slags problemer de da hadde.

I går var en fantastisk daff dag, som gikk ut på å gå ut av senga, spise, sove og slepe seg til PC `en. Satt på msn x antall timer og gjorde svært lite nyttig. Men det var igrunn ganske deilig, og jeg fikk sendt ut en styremail om ting vi MÅ rekke før jul.

Jula nærmer seg veldig, og jeg må innrømme at jeg bekymrer meg mest for verving. I går sedte jeg melding til vår kjære fylkessekretær om vi skulle verve, uten svar. I dag har jeg gjort det samme, uten svar foreløpig. Jeg begynner å tro at AUF har tatt over kroppen og tankene mine, når det eneste jeg klarer å tenke på i disse førjulstider er verving.

Til fredag reiser jeg til Kristiansund, og jeg bekymrer meg litt for hvordan i huleste jeg skal klare å la være å sette meg på første fly hjem for å hjelpe til med verving i Telemark. Det blir ei AUF-fri uke, og det er vel igrunn godt for meg.

I tillegg har vi begynt å få vite karakterer (til nå i fransk, norsk muntlig, skriftlig, samfunnsfag, nynorsk og programfag), dessverre er dette kun de mer sikre faga, mens KogH, KRL, musikk osv blir skumlere. Jeg er forberedt på det verste, men det er ikke snakk om liv eller død om jeg går litt ned fra i fjor.

Møtehyppigheten er lavere på denne tida, alle er stressa og jeg tenker kun på verving. I tillegg består telefonlista mi stadig av fler AUF-ere, og få nye andre. Jeg begynner å lure litt på hva vanlige 15-åringer driver med og hva de bekymrer seg for og hvor langt ifra den normale 15-åringen jeg faktisk er.