Da jeg meldte meg inn i AUF var nok skolepolitikk det aller viktigste for meg. Jeg vet ikke helt hva som er viktigst nå, men skole er blant topp 3.
Det jeg reagerer mest på er at skolen vil utdanne A4-mennesker. Du skal være god i det samme som sidemannen din for å få gode karakterer. Får du ikke gode karakterer, får du aldri bli det du vil. Det er hvertfall det de sier. Problemet er bare at skolen setter ikke pris på at du er flink i gruppearbeid, kan diskutere og er muntlig aktiv. Nei, det aller viktigste er prøvene.
Jeg har vel noe tynt grunnlag når det gjelder å snakke om hva som skjer etter skolen, i og med at jeg fortsatt er elev. Men jeg vil ikke tro at det første du møter i en ny jobb er sjefen sittende med penn og papir, så du kan “svare på noen spørsmål”. Jeg vil tro det er viktigere å lære hva jobben går ut på, bli kjent og trives. Dette er ikke hva skolen setter mest pris på.
Jenter, helst stille som mus som kun svarer hvis læreren spør, det er det beste. Det er hvertfall de som får de beste karakterene. Jeg vil ikke da tro at de vil gjøre det best i arbeidslivet.
Jeg savner at skolen dyrker litt forskjeller. Ikke mellom fattig og rik selvfølgelig, men mellom de som en gang kommer til å livnære seg av å borre olje og de som alltid vil sitte og konstruere. Begge deler er yrker det går ann å leve bra av, men dette vil man aldri lære i løpet av grunnskolen.
En del elever sliter i dag med konsentrasjonsvansker, ADHD, dysleksi ++++, listen er lang. Ca 3 av 30 elever i min klasse, minst har store problemer med undervisningen i dag. Da snakker jeg ikke om de som kun får dårlige karakterer, for da er tallet langt høyere, men jeg snakker om de som i løpet av en stillesittende dag begynner å true/snakke dritt til lærere/medelever, elever som skulker og de som rett og slett sover i timen fordi de ikke klarer å følge med. Det er skrekkelig trist.
Jeg håper at jeg en gang kan gjøre en forskjell i skolen. Gjøre den mer virkelighetsnær. La elevene være forskjellige og sette pris på det.
