Elises blogg.

Jeg har ikke mye å blogge om for tiden, da jeg er er nervevrak. I kveld får jeg vite om jeg blir innstilt til fylkesstyret, noe som er SVÆÆRT nervepirrende. Jeg tenker sånn ca. på det 24/7 som de som har snakket med meg i det siste er veldig klare over. I går fikk jeg nesten kjeft på onsdasmøte pga dette.

Det sier seg derfor at alt annet lider litt under dette. Siden jeg er så nervøs, orker og klarer jeg ikke å gjøre skolearbeid. I det hele tatt. I tillegg er jeg sur og meggete mot sånn ca. alle. Likevel har jeg fått gjort forbløffende mye. I går gjorde jeg all matta, på skolen. Jeg har begynt på naturfagen, er ferdig med samfunnsfagen og ligger godt an i nesten alle fag. Det betyr enten at jeg får gjort mer når jeg er redd, eller at jeg utnytter tida på skolen godt.

Når vi nå er inne på skole, har jeg fått inkalling til ekstraordingært møte i oppvekst- og kultur i Bamble. Da skal vi diskutere skolestrukturen i Telemark.

Etter at Anka(http://.annkatrin92.wordpress.com)begynte å snakke om psykisk helse, har jeg vært frelst. Ikke religiøst frelst, men jeg føler at et lys har gått opp for meg. Jeg er kanskje en smule dramatisk, men hva så? Psykisk helse er mye, mye viktigere enn vi vil ha det til.

Skolen min har forsøkt seg på å fortelle oss noe om nettopp psykisk helse. Jeg vet nå hva angst, depresjon, spiseforstyrrelser, fobier og andre psykiske plager er. Jeg vet derimot ingenting om hva jeg skal gjøre hvis jeg får vite at ei venninne er deprimert, eller om jeg har angst. Ganske naturlig er det da å gå til sosiallærer eller helsesøster. Jeg vet at hlesesøster er opptatt. Hvis jeg går dit på onsdag(hun er der kun onsdag og fredag), kan jeg få samtaletime etter en tre-fire ukers tid. Kanskje vurderer jeg å ta livet mitt, men jeg venter nok ikke i tre uker for å finne ut hva hun ville sagt om saken.

Hadde jeg da kommet meg til helsesøster, noe som kanskje hadde vært mulig med tanke på at selvmordstanker er ganske alvorlig, hadde jeg fått noen medlidende ord, og en henvisning videre. Til psykolog. Og der MÅ man stå på ventelister.

Nå har jeg aldri vært hos helsesøster av slike grunner, men jeg har hørt folk som har vært det. Det er kjipt å føle at du endelig skal få snakket ut om problemene, men så blir du sendt videre til mer kø.

Derfor kommer Bamble AUF til å fremme et forslag på årsømtet. Dette går på å ansette psykologer i skolen. Det hadde vært et fantastisk tilbud! Ikke noe BUP-greier, ingen ting. Bare en liten uforpliktende samtale med en psykolog. Tenk hvor mye man da kan få stoppet i god tid. Lista er jo vanligvis ganske høy for å komme seg til psykolog, men har du en tilgjengelig på skolen et par dager i uka vil terskelen være lavere.

Dette er et forslag jeg elsker. Jeg har elsket det fra jeg fikk høre det. Jeg vet ikke hvordan man kan få meg fra å elske dette forslaget. Virkelig, det er FANTASTISK!

Jeg har skrevet om hva som irriterer meg, nå kommer noe bedre: alt som gjør meg glad.

Jeg blir glad av hyggelige mennesker. Enten det er venner, familie eller bekjente. Jeg liker at nye mennesker snakker med meg, og at mennesker stort sett er koselige. Godt humør smitter faktisk.^^

Søndager gjør meg veldig, veldig glad. En hel dag med fri, der jeg kan gjøre det som passer meg. Søndag er en fantastisk dag, som jeg sjeldent gjør noe på.

One Tree hill gjør meg ekstremt glad. Kanskje derfor jeg er så glad i søndager, fordi det er One Tree Hill dag. Når jeg ser på OTH skal jeg ikke snakkes til. Ikke i det hele tatt. OTH skal sees på, og ikke kommenteres. Derimot skal det diskuteres på skolen på mandag, alltid.

Musikk gjør meg glad. Så lenge det er riktig musikk, er jeg veldig fornøyd.

Venner og familie gjør meg selvfølgelig glad. Alltid, hvertfall nesten.

Rutiner gjør meg glad. Ja, jeg liker å ha visse rutiner. F.eks at jeg alltid står opp halv syv, jeg går alltid til skolen 5 på åtte, jeg går alltid til skolen med Line og Cathrine, jeg er alltid på AUF på onsdager, jeg spiser alltid middag halv fem osv… Selvfølgelig liker jeg også nye ting, men hvis noen begynner å ødelegge rutina, da er det ikke gøy. Line, Cathrine og jeg f.eks, vi skal krangle litt på skoleveien, alle må være irriterte på snøen og isen om vinteren og alle må dette. Likevel skal alltid Cathrine begynne å si i november at “åååå, jeg håper det blir snø snart”. Jeg høres ut som ei bestemor, ei eldgammel dame, men jeg er sånn. Rutiner er veldig bra. Tror jeg.

Bøker gjør meg også glad. Da av typen typiske jentebøker. Eller krim. Aller helst jentebøker, jeg elsker dramatikk.

Sladder er også viktig for meg. Ikke av typen ondsinnet sladder. Bare sladder-sladder. Skikkelig fjortis, men jeg kommer alltid til å like det tror jeg. Jeg kommer fra en familie med sladder-mennesker.

AUF gjør meg utrolig glad det også, men det er kanskje en selvfølge?

Jeg har det med å irritere meg over ting, og akkurat nå irriterer jeg meg veeeldig. hvor interessant det er vet jeg ikke, men jeg må bare få ut litt sinne.

Det første jeg irriterer meg eeeenormt over er korpset. Hvorfor spiller jeg i korps? Jeg liker det ikke. Ikke i det hele tatt. Jeg hater det ikke, men jeg går motvillig dit for en 2 timers øvelse hver torsdag. Nå som jeg er en av de eldste og flinkeste er det veldig kjipt. I tillegg ville alle småttisene være med på Jarlsberg. Dette innebærer MYE ekstra øving, noe jeg har sagt klart ifra at jeg ikke gidder. Det skal være øvelse i dag, på en MANDAG, og jeg nekter. Så får jeg melding av ei venninne som sier at “det er ikke frivillig, man må”. Da slo jeg tilbake med at det er en HOBBY. Jeg har absolutt ingen grunn til å måtte. Ingen grunn.

Mange kan kanskje dra paraleller fra dette til at jeg blir sinna når mennesker ikke gidder å være med på noe i AUF. Der vil jeg bare si, at i AUF, når man skal ha et verv der, da må man være med på noe. Jeg har ingen verv i korpset. Ingen. Og hvis jeg kunne sluttet hadde jeg gjort det på sekundet.

Jeg er også ganske irritert på at jeg ikke skjønner kommareglene. Jeg får ikke hjelp til å rette på det i det hele tatt. Det er forventet at jeg bare plutselig skal kunne det. Jeg har bedt om hjelp til det, men jeg får det ikke.

AP-mennesker uten respekt for at noe heter helg er også et gigantisk irritasjonsmoment. Er det AUF er det av og til litt annet, og der sier jeg ifra når jeg rett og slett MÅ ha fri. AP-mennesker derimot, har INGEN rett til å be meg sende en mail på en lørdag. Med mindre det er ekstremt viktig, skal de heller ikke ringe for å spørre om noe eller be meg om noe på lørdag eller søndag. Generelt sett skal AP-mennesker helst sende mail, fremfor melding. Jeg glemmer ting som står i meldinger, og mobilen min har ikke sååå stor kapasitet.

Det er mange, mange fler ting, men jeg oorker ikke å skrive mer nå.

Bare så du er klar over det, så bruker jeg denne bloggen igjen.
Trykker streiker og jeg liker ikke blogspot. Derfor er det blitt slik. Jeg vil fortsatt gjeeeerne ha kommentarer

Hvis du lurte på hva som har skjedd i livet mitt i det siste, kan jeg skuffe deg. Det skjer veldig, veldig lite. I dag har jeg rydda da. I badeskapene. Var helt sinssykt mye jeg bare ikke hadde giddet å kaste. Hårsprayer, gamle mascaraer, tomme shampo- og balsamflasker osv. Nå er alt kastet, kildesortert actually.

Mandag og tirsdag neste uke har jeg fri fra ting etter skolen. Onsdag er det GP, torsdag er det FS-avslutning, fredag og lørdag er det årsmøte. Søndag skal jeg forhåpentligvis slappe av, og få gjort noe både lekser og sikkert AUF-ting.

Så… Da er det oppklart. Jeg skriver på denne bloggen fra nå av

Au revoir.
Elise.

Nyttårsaften i fjor/år, var mest sannsynlig siste nyttarsaften vi får skyte opp raketter med styringspinner. FRP mener dette er kollektiv avstreaffelse. Ja, det er det. Hva skulle man ellers gjøre da? Fakta er at en dag da utrolig mange drikker seg sanseløst drita og skal prøve å sende opp ustøe raketter, går det ikke alltid bra. Jeg går ut ifra at partiet ikke ønsker drikkeforbud den dagen, så da er en bedre ting faktisk å gjøre det forbudt.

Ellingsen(FRP-mannen som sier dette), mener vi vil få et tommere samfunn uten å få skyte opp raketter på nyttårsaften? Javel ja, partiet som mener at kultur bør være dyrt og drives av frivillige, biblioteker bør slutte å eksistere og at stopp av innvandring er lurt, mener at uten nyttårsraketter blir vi tommere?

Jeg vet ikke hvordan forbud mot oppskyting vil gjøre oss tommere, men svaret har tydeligvis Jan Arild Ellingsen (Frp).

Artikkelen finner du forøvrig her:  http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=192460