Elises blogg.

Vi liker alle å føle oss litt miljøvennlige. Gjør vi ikke det? Jeg prøver hvertfall å tenke litt før jeg stadig kjøper noe nytt, tar imot papir og liknende. Likevel er det ikke sikkert at alle tenker på alt. Noen kan ha supre miljøvennlige tips vi andre glemmer helt. Her er min liste for å gjøre dere bevisste.

- Skrur du alltid av PC/TV/lys o.l før du går fra det? Ikke bare på stand-by, men av.
- Drar du alltid ut av støpselet når mobilen, ipoden eller kameraet er ferdig å lade?
- Sier du nei takk til reklame ved å ha et klistremerke på postkassa?
- Har du avbestilt telefonkatalogen?
- Lar du være å kjøpe ting du ikke trenger, eller kun trenger en gang?
- Bruker du hovedsaklig kollektivtransport?
- Begrenser du antall flyturer til detnødvendigste, og kjøper klimakvote?
- Bruker du begge sidene av et ark?
- Kildesorterer du?
- Har du de fleste avisene som PDF-avis?
- Bruker du sparepærer i kalde rom/ute?
- Unngår du oljefyring?
- Kjøper du få kvalitetsklær fremfor mange billige klær?
- Spiser du lite eller ingenting kjøtt?
Dette er noen sjekkpunkter. Tenk deg generelt sett mer om og ta bevisste fremfor ubevisste valg.
Har du tips til hvordan “normale” mennesker kan bli mer miljøvennlige?

I mangel på noe bedre å gjøre, siden msn ikke virker, lekser er kjedelig, jeg orker ikke å være sosial og jeg er generelt sett glad i å blogge, vil jeg skrive et fint lite innlegg om hvorfor jeg er med i AUF.

Jeg er med i AUF i kampen for en bedre verden. Jeg mener at verden blir bedre med mer fellesskap fremfor mer privatisering. Jeg mener at vi for å få en bedre verden, må la alle ha like muligheter, uansett etnisitet, religion, legning eller kjønn.

I denne kampen, har noe opptatt meg mer enn annet. Skole, som jeg har ansvar for i fylkesstyret, er utrolig viktig for meg. Jeg tror at utdanning er veien å gå for å løse problematikken blant annet rundt miljø. En skole for alle, der vaskedamas sønn og advokatens datter går sammen er viktig. Internasjonal politikk har blitt viktigere og viktigere for meg, med tanke på fattigdom, bistand og liknende. Kampen for et fritt Palestina er utrolig viktig for meg, samtidig som at jeg savner fokus på særlig glemte områder i Afrika.

Likestilling og miljø er også utrolig viktig for meg, men de to viktigste tingene vil jeg nok si er for meg skole og internasjonal politikk.

I en hel del situasjoner blir jeg stolt av å være med i noe så velfungerende som AUF i Telemark. Nå ja, det finnes fylkeslag i AUF som ikke er like velfungerende som vårt, men stort sett er AUF en god organisasjon, med struktur.

Grunnen til at jeg skriver om dette nå er fordi jeg nylig har kommet hjem fra et møte i BAP. Når jeg ser hvordan ting der blir gjort lite tidseffektivt, tenker jeg at vi klarer å ta orientering på mail, og ha diskusjoner på møtene, fremfor å bruke hundre år på å drive med hva jeg vil kalle unødvendig bruk av tid.

Det finnes fler grunner til at jeg er stolt av å være med i AUF. En av dem er at vi er dyktige i media. Jeg sier bare: Var det noen som IKKE la merke til debatten om Kvitsund? Vi er dyktige på rekruttering av medlemmer, vi har innflytelse i partiet, og vi har etter min mening forstått hva som er viktig.

For det som er viktig er ikke hvilke legning, etnisitet, religion eller kjønn du er. Det viktige er hvem DU er, og uansett hvem du måtte være, skal du ha det bra. Jeg må si jeg blir skremt når jeg hører de som mener likestillinga har gått for langt. Det er det vel ingen tvil om at jeg ikke mener?

Så kan jeg nå helt på tampen skrive om mine planer denne uka. Ikke for å herme etter Odin, men for å kartlegge uka mi litt for meg selv. I dag, mandag, har jeg vært på skolen, og på styremøte i Bamble AP. I morra skal jeg på skolen, og deretter gjøre lekser. Så, på onsdag, blir det skole og onsdagsmøte som jeg skal lede. Torsdag skal jeg også på skolen (forøvrig en fantastisk skoledag med kun fag uten lekser), deretter muligens på musikken. Fra fredag til søndag skal jeg på fylkesstyretur.

Bildet er fra da jeg var helt ny i AUF, mindre strukturert, men ikke mindre engasjert

De virkelig erfarne politikerne har det med å snakke så mye og så fint og flott at etter en times foredrag sitter “publikum” igjen og kan ikke forstå hva som egentlig ble sagt. Noen klarer ALLTID  å få det til å høres ut som om de egentlig har noe lurt å si uten egentlig å ha det.

La meg ta et eksempel. Nå i USAs nominasjonsprosess til valget, er det fort å begynne å diskutere dette med andre. Jeg har utallige ganger hørt dette: ” Man må jo tenke på hva som er best for Norge sitt forhold til USA, men så har du den sida med hva som er best for USA, også har du for verden………”. Sånn fortsetter det, i evigheter. Det er faktisk ganske enkelt, enten så håper du Obama vinner, eller Clinton, eller så håper du på republikanerne. Etter å ha tatt alle hensyna.  Peronlig tror jeg Hillary Clinton vil få til mer, mens Obama er mest en god taler.

Det finnes så alt for mange som er flinke på politikerspråket, men når du har hørt dem snakke en del ganger, forstår du at alt bare er innpakka i masse ord. Jeg har vært på kurs, på møter og på temakvelder med politikere som tenker alt for mye på fine og fjonge ord, og alt for lite på hva essensen av det de skal si er. Dette er derfor en oppfordring til alle fremtidens politikere: kutt ut fine, fjonge ord, du skal nå frem til folket med budskapet ditt. Trenger du fine ord til å pynte på det, er ikke budskapet godt nok.

Jeg synes det er rart at så få unge får viktige verv i politikken. Ja, jeg synes det er kjemperart. Jeg ser daglig dyktige politikere under 30. Mange av de har vært politisk aktive i en årrekke. Hvor blir det av dem når verv i Arbeiderpartiet skal fordeles?

La meg ta et eksempel: Bamble AUF har 84 medlemmer. Bamble Arbeiderparti har uten Bamble AUF 173 medlemmer. Dette betyr at Bamble AUF er ca. 1/3 av Bamble Arbeiderparti fordi AUFs medlemstall legges til. Dette slår heldig ut for BAP når det gjelder delegater til Telemark Arbeiderpartis årsmøte for å nevne en ting. Likevel, da delegater skulle foreslås, var ikke en eneste AUFer nevnt. Vi fikk masse penger, men makt var de ikke interesserte i å gi oss. Etter å ha tatt ordet flest ganger i den debatten, med stadige motsvar, fikk AUF 1 delegat og 4. vara. BAP hadde 10 delegater. Etter min enkle regning burde Bamble AUF hatt 1/3 av de delegatene, noe som tilsvarer at vi skulle hatt 3 delegater, og vært med i kampvotering om ett 4.

Så kommer vi til styret i BAP. BAUF får en representant, som ikke engang er valgt. Det er nemlig et krav at AUF tiltrer styret med 1 representant. I tillegg ble jeg valgt som 6. vara. Når styret består av 7 personer, hvorfor skulle ikke AUF da få minst 1 representant? Vi har gang på gang vist at vi er bedre på media, vi rekrutterer medlemmer som bare det, vi stod på i valgkampen, vi stod for 1/2 av forslagene til årsmøtet, vi har stadig vist oss på medlemsmøter osv.

Jeg synes det er rart at de stadig budsjetterer bort penger til oss, men er lite interessert i å gi oss innflytelse. Spesielt rart er dette med tanke på at de vil ha mange unge til valget o.l.

Nå kan jeg ikke klage, AUF fikk tross alt 2 faste medlemmer av 4 til oppvekst og kultur. Det var utrolig bra, og der har vi absolutt innflytelse. Men likevel - jeg vil at unge skal få “tyngre” verv. Jeg vil at de yngre også skal bli tenkt på når delegater skal fordeles.

AUF i Telemarks “slagord” i valgkampen var “De unges valg  2007.” Vi fikk inn MANGE ungdomskandidater i bystyrer og noen på fylkestinget.

Jeg har som sagt fått meg jobb, og mye tid går til denne. Jeg har siden mandag tjent en del penger, så det blir deilig når lønninga kommer den 15. mars. Likevel sliter det på, du skal kunne hjelpe og være hyggelig og sånn. Det var ikke så lett i går da jeg hadde fått aaaaalt for lite søvn, men i dag begynner jeg halv tre, så det skal nok gå fint.

På onsdag så vi film på GP. Requiem for a dream. Fantastisk film, som jeg måtte ha litt tid til å fordøye. Den var utrolig annerledes enn andre filmer, noe som gjorde at jeg brukte litt tid etter filmen på å finne ut om jeg syntes den var bra eller dårlig.

Ellers, så er tredeling av foreldrepermisjonen veldig i vinden. Har skrevet et leserinnlegg om det, men det er vel ingen hemmelighet at jeg er for? Jeg tror mange småbarnsmødre er litt låst i at ting er som de er i dag, og mener at det alltid må være sånn. Mennene på sin side, virker mye mer positive. Jeg synes det er rart av kvinner å være så mot noe som mye sannsynlig vil gi dem bedre lønn, lettere ansettelse osv. Jeg synes også at det at resultatene på Island er så gode, bør si oss noe. Island har gått forbi oss og blitt verdens beste land å bo i, kanskje dette har noe med det å gjøre?

Nå har jeg endelig fått meg jobb.

På en liten altmuligbutikk på Brotorvet blir jeg nå å finne i ferier og annenhver helg.

Jeg er veldig glad, for dette har jeg ønsket veldig lenge, problematikken ligger i at jeg ikke lenger kan være med på alt med AUF. Likevel skal jeg prøøøøve å time så godt som mulig, så jeg får vært med på så mye jeg kan.

I går var det dag med jentene. Sladder i x antall timer etterfulgt av kino. Kjempekos. Jeg kan ikke huske sist jeg var på kino. Jeg får aldri surra meg dit, det er dyrt også blir jeg rastløs. Nå kom jeg meg nå dit da, endelig. Så mannen som elsket Yngve. Utrolig bra film.

Jeg anbefaler virkelig alle å se den, selv om det er dyrt. Forøvrig ønsker jo AUF i Telemark å fjerne momsen på kinobilletter, og da kunne kanskje tilogmed jeg kommet meg på kino litt oftere.

Anyways, filmen handlet om relativt røde ungdommer som startet band. Hovedpersonen, Jarle, fikk kjæreste og alt var fint og flott. Helt til Yngve begynte i klassen. Jarle begynte å tvile på sin egen legning, og var forelsket i to på en gang

En film som fikk meg til å le, være fortvila, og bli glad. Virkelig en film å anbefale.

Her kommer noen bilder:

Bildene er fra www.filmweb.no

Jeg er veldig glad i å tenke på fremtida. Jeg gleder meg til videregående, til å studere og til å bli voksen. Det er ikke det at jeg ikke gleder meg over det som er nå, for det gjør jeg. Jeg gleder meg over at det er ferie, at jeg gjør det bra på skolen, at jeg bor i Norge, at jeg har gode venner, at jeg kom inn i fylkesstyret og at jeg har det så bra som jeg har det.

Likevel føler jeg for en liten fremtidspost her. Det er mer personlig enn det er politisk, men det er vel også OK?

Neste år blir det hvertfall studiespes(tidligere allmenn), uten formgivingsfag. Jeg kommer til å velge samfunn og økonomi som programområde, muligens med noe realfag for ekstra poeng. Etter det vil jeg studere, gjerne i Oslo. Jeg kan pr. idag ha grunn til å tro at jeg kommer til å velge noe som enten går på ledelse, eller statsvitenskap. Muligens også juss. Tidligere drømte jeg om å bli advokat, det er ikke lenger ønsket tror jeg. Jeg elsker å skrive, hvorfor skulle jeg ellers blogge? Jeg kunne tenke meg å skrive i jobben min. Jeg kunne godt tenke meg å bli journalist.

Journalisthøgskolen er vanskelig å komme inn på, men velger jeg derimot å studere noe som er relevant å kunne som journalist, og deretter ta noen skrivefag, tror jeg at jeg ville blitt en god journalist. Spør du ca. alle i klassen min, vil de si at jeg bør bli noe som er samfunnsfaglig, gjerne der jeg får skrive eller debattere. Det er jeg veldig enig i. Noe som gjør at jeg virkelig egentlig vil drive med politikk på heltid, men det er ingen utdannelse. Det er noe man blir valgt som. Noe som ligger år frem i tid.

Jeg liker faktisk veldig godt å tenke på dette med utdannelse og fremtid, for jeg har så uendelig mange muligheter. Jeg vet bare at jeg ikke skal gå yrkesfaglig, og aldri mer måtte tegne i hele mitt liv. Utover det, er jeg absolutt åpen for forslag.

Bloggen har i det siste være mer en dagbok enn et sted for å ytre meninger om politikk, nå velger jeg å skrive litt politisk igjen.

Den store saken nå er jo tidligere barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen. Media kan sin jobb og hauser opp så mye som mulig. Det var galt at hun ikke opplyste om at hun egentlig var inhabil når det gjaldt ansettelsen av et nytt barneombud, men media har gjort det veldig, veldig stort.

Nå har Osmundsen trukket seg, og ny barne- og likestillingsminister skal bli oppnevnt. Jeg hører stadig at Anniken Huitfeldt er aktuell, og det er vel positivt. Hun er en dyktig politiker, kvinne i riktig alder og kommer fra AUF. Jeg vet ikke om jeg absolutt håper det blir henne, men jeg håper det blir en politiker med bred erfaring som allerede er litt kjent. En politiker vi vet er dyktig, og som har bevist det.