Jeg er veldig glad i å tenke på fremtida. Jeg gleder meg til videregående, til å studere og til å bli voksen. Det er ikke det at jeg ikke gleder meg over det som er nå, for det gjør jeg. Jeg gleder meg over at det er ferie, at jeg gjør det bra på skolen, at jeg bor i Norge, at jeg har gode venner, at jeg kom inn i fylkesstyret og at jeg har det så bra som jeg har det.
Likevel føler jeg for en liten fremtidspost her. Det er mer personlig enn det er politisk, men det er vel også OK?
Neste år blir det hvertfall studiespes(tidligere allmenn), uten formgivingsfag. Jeg kommer til å velge samfunn og økonomi som programområde, muligens med noe realfag for ekstra poeng. Etter det vil jeg studere, gjerne i Oslo. Jeg kan pr. idag ha grunn til å tro at jeg kommer til å velge noe som enten går på ledelse, eller statsvitenskap. Muligens også juss. Tidligere drømte jeg om å bli advokat, det er ikke lenger ønsket tror jeg. Jeg elsker å skrive, hvorfor skulle jeg ellers blogge? Jeg kunne tenke meg å skrive i jobben min. Jeg kunne godt tenke meg å bli journalist.
Journalisthøgskolen er vanskelig å komme inn på, men velger jeg derimot å studere noe som er relevant å kunne som journalist, og deretter ta noen skrivefag, tror jeg at jeg ville blitt en god journalist. Spør du ca. alle i klassen min, vil de si at jeg bør bli noe som er samfunnsfaglig, gjerne der jeg får skrive eller debattere. Det er jeg veldig enig i. Noe som gjør at jeg virkelig egentlig vil drive med politikk på heltid, men det er ingen utdannelse. Det er noe man blir valgt som. Noe som ligger år frem i tid.
Jeg liker faktisk veldig godt å tenke på dette med utdannelse og fremtid, for jeg har så uendelig mange muligheter. Jeg vet bare at jeg ikke skal gå yrkesfaglig, og aldri mer måtte tegne i hele mitt liv. Utover det, er jeg absolutt åpen for forslag.
