Bla, bla, bla, også kalt politikerspråk.
De virkelig erfarne politikerne har det med å snakke så mye og så fint og flott at etter en times foredrag sitter “publikum” igjen og kan ikke forstå hva som egentlig ble sagt. Noen klarer ALLTID å få det til å høres ut som om de egentlig har noe lurt å si uten egentlig å ha det.
La meg ta et eksempel. Nå i USAs nominasjonsprosess til valget, er det fort å begynne å diskutere dette med andre. Jeg har utallige ganger hørt dette: ” Man må jo tenke på hva som er best for Norge sitt forhold til USA, men så har du den sida med hva som er best for USA, også har du for verden………”. Sånn fortsetter det, i evigheter. Det er faktisk ganske enkelt, enten så håper du Obama vinner, eller Clinton, eller så håper du på republikanerne. Etter å ha tatt alle hensyna. Peronlig tror jeg Hillary Clinton vil få til mer, mens Obama er mest en god taler.
Det finnes så alt for mange som er flinke på politikerspråket, men når du har hørt dem snakke en del ganger, forstår du at alt bare er innpakka i masse ord. Jeg har vært på kurs, på møter og på temakvelder med politikere som tenker alt for mye på fine og fjonge ord, og alt for lite på hva essensen av det de skal si er. Dette er derfor en oppfordring til alle fremtidens politikere: kutt ut fine, fjonge ord, du skal nå frem til folket med budskapet ditt. Trenger du fine ord til å pynte på det, er ikke budskapet godt nok.
