Etter å ha jobbet i noen uker, har jeg begynt å legge merke til prototypene av kjøpesentermennesker.
Man har de som kommer midt på dagen, og som gjerne er i butikken i en times tid. Kjøper de noe? Neeeida. Spør du de om de trenger hjelp, spør de om masse, du svarer etter beste evne, men kunden er aldri fornøyd. Det hele ender med at de ikke kjøper noe.
Så har man de som kommer 5 minutter før stengetid. De skal “bare kikke”, og kjøper faktisk en hel del. Veldig fint at de kjøper, men litt kjipt etter at du har gjort opp kassa.
Vi har de som er kjempegjerrige. De spør gjerne om prosenter på det meste, og finner alltid noe galt med varen. Vi har også de helt motsatte. De som panisk unngår alt som er satt ned, og som går etter alt som ser dyrt ut.
Så har vi min favoritt: mennesker som skal ha kjempebillige ting, men pakke de inn. Når du skal ha servietter til 15 kr, hvorfor skal du da PAKKE de inn? Det er OK med ting som SER ut som kosta over 50kr, men jeg gir ikke servietter til de jeg hater engang. Det fører til masse, masse ekstra jobb, og ekstra forbruk av papir.
Alt i alt kan jeg si at å jobbe på kjøpesenter gir deg ekstremt god kontakt med mennesker – alle slags mennesker.
