Elises blogg.

I går kom læreren bort til meg, og spurte meg hva mitt politiske mål var. Jeg så rart på henne, og hun fortsatte med: “Ja, du går jo snart ut herfra. Og jeg vil kunne se deg på TV og tenke at nå, NÅ har hun nådd målet sitt”. Jeg forstod godt hva hun mente, men jeg er faktisk ikke helt sikker selv. Hva vil jeg med politikken? Vil jeg egentlig drive med politikk?

Det er spørsmål jeg faktisk ikke vet svaret på selv enda. Jeg fikk liknende spørsmål fra valgkomiteen til AUF i Telemark, men var heller ikke der helt sikker på hva jeg ville. For akkurat nå driver jeg med politikk mer for andre enn for meg selv. Jeg føler at jeg gjør noe for en bedre verden, at jeg ikke bare sitter og klager. Derfor sitter jeg også i andre verv enn kun AUF-verv. For AUF-verv er fint og flott. Og kjempegøy. Men AUF er ikke et eget parti, AUF er et ungdomsparti.

Jeg har veldig respekt for mennesker som gjør så godt de kan der de er, og kommer videre på grunn av det. Sånn vil jeg være. Ikke ei maktsyk jente med spisse albuer, men ei som jobber og gjør det hun selv føler er riktigst. Og at jeg på bakrunn av det kommer meg videre.

Jeg kan derfor ikke konkludere med at mitt mål er å bli statsminister eller statsråd, sitte på stortinget eller bli ordfører. Nei, det jeg vil konkludere med er at jeg vil drive med politikk så lenge det gir meg noe, men den dagen politikk er noe jeg driver med for å få makt, ikke for å forandre verden, da vil jeg stoppe opp og si til meg selv : ” Er det egentlig dette du vil, Elise? Er det virkelig blitt så viktig for deg med posisjoner at du har glemt hva du egentlig skal?”