Da jeg “valgte” parti, valgte jeg ikke ja til gratis skolebøker, ja til nynorsk eller ja til billigere kino. Det er fint og flott det, kanskje med unntak av nynorsken, men det er ikke det jeg tenker på når jeg våkner om morgenen eller før jeg skal gjøre noe. Det som gjorde og gjør at jeg synes AUF er best, er de store linjene. Det er ja til fellesskap, ja til like muligheter og ja til solidaritet som gjør at jeg er stolt av å være medlem av det partiet jeg er.
Jeg reagerer når noen sier de stemmer FRP for billig sprit, eller høyre for å slippe nynorsk. Stemmer du høyre fordi du tror blindt på privatisering, er vi uenige. Det vil jeg gjerne diskutere. Stemmer du FRP på grunn av billig sprit er det utrolig lett å drepe argumentene.
Da vi så Hotel Rwanda på skolen på fredag tror jeg flere av mine klassekamerater satt med en følelse av at vi har det pokker så godt her vi bor i rike Norge. Jeg selv satt med klump i halsen og tenkte på hvor altfor godt vi har det her i rike Norge. Det jeg synes er jævelig kjipt å tenke på er at vi har det så godt i Norge på bekostning av andre. Vi kunne ikke reddet Rwanderne da det var folkemord der, men vi kunne gjort noe.
Flere av mine klassekamerater sa bant anet “Jeg blir så sinna på vesten når jeg ser hvor grusomt det var.” Da svarte jeg at vi er vesten. Vi er en del av “de rike borti der.” Vi er de som ikke bryr oss om hva som skjer i land utenfor europa. Det gjør meg syk av sinne, og nettopp derfor er jeg med i AUF. Vi som klarer å se ut over europas grenser, som støtter et fritt Palestina, som ønsker å gjøre noe for de svakerestilte fremfor å kun tenke på oss selv.
Bildet er fra filmen. Her står alle Rwanderne igjen etter at vesten har hentet hjem sine egne.
