AUF har gitt meg utrolig mye. Før jeg ble med var helger stort sett fri, og ukedager var rolige. All tida gikk på venner, skole og av og til korps. Nå er helgene ofte fulle av skoleringer, jeg ser ofte at jeg er dobbeltbooka og jeg er generelt sett oftere å finne på AUF enn hjemme.
Jeg føler meg ofte gammel, kjedelig eller rar når mine helgeplaner ofte er politiske. Folk i klassen ser rart på meg og en og annen slenger en kommentar om hvorfor jeg gidder å være med “de folka de ikke har hørt om”. Saken er at jeg synes du er rimelig uopplyst dersom du bor i Telemark og ikke vet hvem Terje Aasland er, eller om du ikke vet hvem Dag Terje Andersen, Helga Pedersen eller Martin Kolberg er.
Jeg gidder ikke å bli såra over at noen er skikkelig frekke mot hva jeg bedriver tida med, jeg har nesten blitt vant til det. Dessuten er det DET som gir meg noe. Ikke å drikke meg full, spille fotball eller
være konstant på sjekkeren, som er ting de fleste i klassen bruker all tid på. Dem om det.
Jeg er uansett glad jeg meldte meg inn i AUF og ble aktiv. Jeg angrer ikke et sekund på å bruke tida på å redde verden fremfor å sutre over hvor dårlig den er. Jeg er superglad jeg “fant meg selv” i AUF og møtte mennesker som var likere meg på helt andre måter enn jeg hadde trodd var mulig. Jeg er glad jeg deltar på skoleringer, går i tog på 1. mai, opplever nye ting og lærer masse nytt hver eneste dag.
AUF <3



