Elises blogg.

Etter at jeg ble aktiv i politikken har jeg følt meg mye yngre med partifolk og fryktelig mye eldre med gjevnaldrende. Hver gang jeg kaster meg inn i kampen om avisa ved frokostbordet, ser en stor, tykk konvolutt fra kommunen eller ser at dagene består av møte i ditt og møte i datt, føler jeg at jeg kommer nærmere å bli gammel. I tillegg er tredeling av fødselspermisjonen sånn ca. det viktigste i livet og jeg holder på å dø av glede når jeg møter en stor politiker(ikke noen stor annen kjendis).

Jeg tenker at i oktober 2006 var det viktigste for meg hvordan korpset gikk og hvem som var sammen. Jeg har ikke glemt sladder-Elise, men jeg blir nå beskrevet av samtlige klassekamerater som politiker-Elise. Det er utrolig rart, og jeg hadde aldri tenkt at det var sånn jeg ville bli beskrevet som 15-åring.

Likevl er det nok fortsatt tydelig at jeg er 15. Jeg er opptatt av sladder, jeg er avhengi av one tree hill og jeg tilbringer mye tid på facebook. Jeg er også yngst i sånn ca. alle AUF-sammenhenger i tillegg til at jeg ikke har eksamen samtidig som alle andre.

Alt i alt vil jeg vel konkludere med at jeg er ung innerst inne, men har funnet ut at politikk er greia tidligere enn mange andre.