Elises blogg.

Det at Palestinaskjerf er blitt mote gjør meg skikkelig forbanna. De masseproduseres i søkk og kav og selges på Cubus, Vero Moda, HM, Carlings +++. Du testes ikke i om du har peiling når du kjøper det, du kjøper det gjerne fordi det er kult.

Jeg synes det er helt topp at noen velger å vise sin støtte til Palestina gjennom et klesplagg. Jeg har ingen problemer med at folk synes det er fint heller. Det jeg sliter med er at mennesker som enten ikke har peiling eller sympatiserer med andre siden i konflikten til stadighet er å se med slike skjerf. Ikke en gang jeg har palestinaskjerf. Selv om Palestina kanskje er den saken jeg brenner mest for i AUF. Jeg har ikke et sånt skjerf fordi jeg vil heller ha et ekte et.

Det å gå med Palestinaskjerf når du sympatiserer med Israel blir som å gå med opp-ned-kors som kristen. Det er rett og slett noe man ikke gjør.

FrP er et parti som snakkes mye om i dagens samfunn. Både i dems favør og alle andres favør. Etter det hjerteløse utsagnet om å ville stenge grensene og kun ta inn “toppen av toppen” av flyktninger skremmer det meg at mange drar dem frem som et positivt parti. Det første som skremmer meg er at de kan si noe slikt når de vet det vil være nærmest umulig å gjennomføre. Skal vi ut av FN da? Skal vi droppe alle internasjonale avtaler? Hvordan i huleste heiteste har FrP tenkt å gjennomføre dette? Det andre som skremmer meg er hvor lite politikken da henger i hop. De benekter klimatrusselen som vi vet kommer til å skape enormt mange flyktninger, men i tillegg vil de sperre norges grenser? Hvordan kan dette være en del av en helhetlig politikk? Det tredje som skremmer meg er hvordan partiet som virkelig ikke akkurat har bygget landet kan si noe slikt. De syter over hvordan Norge er i dag, men har de reflektert over hvordan Norge ville vært uten skatter og avgifter? Hvordan Norge ville vært uten offentlige inngrep? Slik de selv alltid har ønsket og jobbet for. Jeg tror ikke Norge ville vært der vi er i dag. Jeg tror vi ville slitt, vi ville vært en del av den “fattigere” delen av verden. Vi ville kanskje vært utsatt når det gjelder klima. Kanskje vi måtte flyktet? Jeg vil utfordre FrP til å tenke sosialdemokratisk og ansvarlig, jeg be alle FrP-stemmende og FrP-tilhørende om å tenke følgende:Du er ikke født enda, og du vet ikke hvor eller hvordan du blir født. Du vet ikke om du blir født av en fattig familie i Uganda eller om du blir født av en rik familie i USA. Hva ville du da gjort?

Da jeg “valgte” parti, valgte jeg ikke ja til gratis skolebøker, ja til nynorsk eller ja til billigere kino. Det er fint og flott det, kanskje med unntak av nynorsken, men det er ikke det jeg tenker på når jeg våkner om morgenen eller før jeg skal gjøre noe. Det som gjorde og gjør at jeg synes AUF er best, er de store linjene. Det er ja til fellesskap, ja til like muligheter og ja til solidaritet som gjør at jeg er stolt av å være medlem av det partiet jeg er.

Jeg reagerer når noen sier de stemmer FRP for billig sprit, eller høyre for å slippe nynorsk. Stemmer du høyre fordi du tror blindt på privatisering, er vi uenige. Det vil jeg gjerne diskutere. Stemmer du FRP på grunn av billig sprit er det  utrolig lett å drepe argumentene.

Da vi så Hotel Rwanda på skolen på fredag tror jeg flere av mine klassekamerater satt med en følelse av at vi har det pokker så godt her vi bor i rike Norge. Jeg selv satt med klump i halsen og tenkte på hvor altfor godt vi har det her i rike Norge. Det jeg synes er jævelig kjipt å tenke på er at vi har det så godt i Norge på bekostning av andre. Vi kunne ikke reddet Rwanderne da det var folkemord der, men vi kunne gjort noe.

Flere av mine klassekamerater sa bant anet “Jeg blir så sinna på vesten når jeg ser hvor grusomt det var.” Da svarte jeg at vi er vesten. Vi er en del av “de rike borti der.” Vi er de som ikke bryr oss om hva som skjer i land utenfor europa. Det gjør meg syk av sinne, og nettopp derfor er jeg med i AUF. Vi som klarer å se ut over europas grenser, som støtter et fritt Palestina, som ønsker å gjøre noe for de svakerestilte fremfor å kun tenke på oss selv.

Bildet er fra filmen. Her står alle Rwanderne igjen etter at vesten har hentet hjem sine egne.