Elises blogg.

Nå er årsmøtet i TAP 08 historie. Må innrømme at jeg synes det har vært superartig, men at neste gang trenger jeg noe mer søvn.

Innlegget mitt kunne gått bedre, mye kunne gått bedre, men greit gikk det meste. Var spennende å møte de viktige menneskene i levende live. Et høydepunkt var selvfølgelig da jeg fikk hilse på Dag Terje, for det var ikke sånn at man måtte bort og tigge for det, han kom bort og hilste på oss. Ganske fantastisk.

Jeg er særlig fornøyd med gjennomslaget i organdonasjossaken, regnskog og generelt sett alle skolesakene. I tillegg ble fødselspermisjonen et greit kompromiss, som jeg ikke er 100% fornøyd med, men ganske nærme.

Alt i alt et bra årsmøte, mye spennende saker og mange bra innlegg. Gleder meg allerede til om to år.

Etter årsmøtet har det vært veldig blest rundt AUFs meninger om Kvitsund Gymnas. Vi vedtok på årsmøtet å ha en uttalelse som gikk på at vi er MOT den fylkeskommunale støtta til denne skolen.

I går ble det oppslag i Varden, og på leders plass var det også skrevet noe om dette. I tillegg har Odin vært i radiodebatt og AUF i Telmark har sendt en oppklaring på hvorfor vi mener det vi gjør. Det er FANTASTISK at vi får så mye oppmerksomhet, men journalister er av og til litt glade i å få AUF til å høres ut som gale kommunister. Vi har ikke vedtatt å ønske å forby skolen, vi har vedtatt å være mot at fylkeskommunen går direkte inn og subsidierer denne privatskolen. Dette på bakgrunn av diverse uheldige episoder som viser klart at skolen ikke er en åpen skole for alle, men heller en skole med diskriminerende holdninger mot homofile, kvinner og diverse andre grupper.

Det blir spennende å se hva som skjer videre, og ikke minst hva Telemark Arbeiderparti sitt årsmøte sier om dette.

I disse dager jobber de fleste politikere med budsjetter for de 4 neste åra. Det er mye jobb å få få penger til å strekke til, hvor enn man skulle trenge dem. Likevel hører man ofte ordene “politisk vilje”. Folk som aldri har sittet med ett budsjett mener at dette MÅ kommunen ha penger til, og at om det finnes “politisk vilje”, skal det gå.

Jeg tror noen har misforstått. Budsjettforhandlingene handler om å få penger dit det trengs mest. Du kan ikke sitte å skrive ønskeliste, og bare plusse på hauger av ting. Man må ta stilling til hvor man kan få penger fra, og hva man skal bruke pengene til. Det er dette som gjør det så krevende.

Selv om min jobb som AUF-er er å passe på at pengene går til ungdomstiltak i tillegg til eldreboliger, og ikke bare til sistnevnte, må jeg si at jeg prioriterer heller en ting høyt på lista enn å ha tusen ønsker, som aldri vil gå i oppfyllelse.

Jeg skal passe på at det går penger til fjæraprosjektet, til fritidsklubb på Stathelle, til skoler og til andre ungdomstiltak. Likevel ser jeg at alt kan ikke gå, og det handler ikke bare om politisk vilje, for politikerne vil så gjerne. Det handler like mye om realisme.

Jeg er sikker på at også Jens Stoltenberg ønsker seg både det ene og det andre. Selv ønsker jeg at han øker bistanden, setter mer konkrete klimamål og verner Trillemarka.

Elise