Elises blogg.

Dette blir et innlegg om denne helga, som har bestått av glede, stå-på humør og generelt sett vært super. Så kommer noen og ødelegger humøret mitt. Gjør meg irritert og en smule oppgitt. Hvordan kan noen ikke tro på arbeiderbevegelsen? Spørsmålet er stort for meg.

Aller først, det hyggelige. 1. mai var en super dag. Etterfulgt av fylkesstyremøte hjemme hos Odin og Wendy(fornøyd nå, Wendy?) på fredag. Vi fikk gjort masse og etterpå så grilla vi med masse AUFere som også sov der før aksjon tiiiidlig på lørdag. Kjempekoselig kveld var det hvertfall. Hvor mange AuFere kreves for å ta et pent bilde?

På lørdagen var vi klare for aksjon. Med bannere, bøsser og ansiktsmaling var vi klare for dyst. Nye medlemmer fikk vi, penger til inntekt for regnskogen fikk vi samlet inn og mye morro hadde vi.  En veldig vellyket aksjon etter min mening.

Så kom jeg hjem, og hadde en hyggelig kveld. Og her slutter også det hyggelige med dette innlegget.

Nå over til mer politikk. Det har seg nemlig sånn at jeg har begynt å diskutere med et nyinmeldt medlem av Unge Høyre. Han har nå begynt å proppe meg med hva han mener er gode argumenter for høyre. Blant annet er flat skatt topp, og vil selvfølgelig ikke føre til klasseskille. Hvor er motsetningen? Hmm. La meg se… I følge min enkle logikk(som jeg ikke har lært av auf), så vil flat skatt føre til at vaskedama og plattformarbeideren betaler like mye. Kjempegod ide, virkelig.

For hva vil konsekvensene av dette bli? Igjen sier min logikk meg at dette vil føre til klasseskille. Det vil bli STOR forskjell på fattig og rik, i tillegg til at skatten såklart skal være så lav at ikke det offentlige tjener nok til å videreføre et godt tilbud. Derfor vil private aktører poppe opp og ønske å tjene penger. Så da skal de rike barna få gå på privatskoler, ha privatsykehus og leve et flott privat liv. De fattige derimot- får klare seg med minimum. Er det slik vi ønsker det?

I dag er det 1. mai, en dag for solidaritet og fellesskap fremfor egoisme og enkeltmennesker alene. Det er en dag for å tenke på hvor godt vi har det, og hvor mye vi kan gjøre for andre. Det er dagen da jeg står opp og gleder meg til å gå ut av døra og vite at neste gang jeg kommer hjem for å slappe av har jeg holdt to appeller, gått i ett tog og vært i 3 kommuner.

Det må sies at det er en dag man i ettertid er sliten, det er en dag man tenker mye og en dag det kanskje er lettere å klage på alt vi ikke har enn å sette pris på hva vi har.

Jeg må ærlig innrømme, at når vi synger Internasjonalen etter en god tale, det er da jeg skjønner hvorfor jeg er med i AUF. Det er da jeg ikke skjønner hvordan høyresida har det inni seg eller hvordan latsabbene som ligger hjemme og sover klarer å gjøre det.

Jeg kunne skrevet mange ord om 1. mai, om det å engasjere seg og mene noe, men lar det være for denne gang.

AUF har gitt meg utrolig mye. Før jeg ble med var helger stort sett fri, og ukedager var rolige. All tida gikk på venner, skole og av og til korps. Nå er helgene ofte fulle av skoleringer, jeg ser ofte at jeg er dobbeltbooka og jeg er generelt sett oftere å finne på AUF enn hjemme.

Jeg føler meg ofte gammel, kjedelig eller rar når mine helgeplaner ofte er politiske. Folk i klassen ser rart på meg og en og annen slenger en kommentar om hvorfor jeg gidder å være med “de folka de ikke har hørt om”. Saken er at jeg synes du er rimelig uopplyst dersom du bor i Telemark og ikke vet hvem Terje Aasland er, eller om du ikke vet hvem Dag Terje Andersen, Helga Pedersen  eller Martin Kolberg er.

Jeg gidder ikke å bli såra over at noen er skikkelig frekke mot hva jeg bedriver tida med, jeg har nesten blitt vant til det. Dessuten er det DET som gir meg noe. Ikke å drikke meg full, spille fotball eller
være konstant på sjekkeren, som er ting de fleste i klassen bruker all tid på. Dem om det.

Jeg er uansett glad jeg meldte meg inn i AUF og ble aktiv. Jeg angrer ikke et sekund på å bruke tida på å redde verden fremfor å sutre over hvor dårlig den er. Jeg er superglad jeg “fant meg selv” i AUF og møtte mennesker som var likere meg på helt andre måter enn jeg hadde trodd var mulig. Jeg er glad jeg deltar på skoleringer, går i tog på 1. mai, opplever nye ting og lærer masse nytt hver eneste dag.

AUF <3

Rakk/ orka ikke å skrive i går da jeg var på særdeles topp vårkurs i Sannidal

Denne uka:

Mandag: Skole. FS-møte.
Tirsdag: Skole. Fri.
Onsdag: Skole. Minitinget.
Torsdag: Morgenarrangement og appell Ytre Gjerpen. 1. Mai-tog i Porsgrunn. Arrangement på Grasmyr og appell der også.
Fredag: Friiiiiiiii
Lørdag: Aksjon i Skien.
Søndag: Fri.

April er en noe travel måned. Skole, AUF, Arbeiderpartiet og diverse annet krever enormt mye.

Derfor er min to do- liste sånn:
- Skrive ferdig tidspilboka.
- Gjøre fransklekser.
- Skrive tiltak til fordelingslek.
- Lese sakspapirer til oppvekst- og kultur.
- Lage verveplan.
- Lage innledning om skolepolitikk.
- Begynne å jobbe systematisk med handlingsplan for arbeid og utdanning.
- Svare på all mail som har kommet i løpet av helga og dagen (ca. ti stk)
- Gjøre ferdig samfunnsfag-kappitelet om Norge i vekst.
- Gjøre naturfagsnotater.
- Gjøre MYE matte.
- Lese engelsk bok og skrive bookreport.

Og sikkert masse, masse, masse mer jeg ikke vet.

Så derfor beklager jeg lite eller ingen oppdatering av bloggen i nær fortid og fremtid og er tilbake med mer spennende ting etter april

Likevel kan jeg fortelle om denne uka før jeg gyver løs på lista over ting å gjøre:

Mandag: Verving med Bamble AUF. Skrive TP-bok og gjøre fransk.
Tirsdag: Gruppemøte med komiteene. Gjøre masse matte, lese engelsk bok og jobbe med etterarbeid i norsk.
Onsdag: Oppvekst- og kulturmøte. Gamleposten. Skrive bookreport fra den engelske boka og gjøre naturfag.
Torsdag: Skrive innledning til vårkurset. Gjøre fransklekser og det andre som ikke er ferdig.
Fredag-søndag: Vårkurs.

I tillegg til dette er selvfølgelig skole fra halv ni til to alle ukedager og andre ting jeg sikkert har glemt. Jippi

Den obligatoriske søndagsposten med spennende planer for uka er kommet. En mye roligere uke enn normalt og deilig skal det bli

Mandag: Skole. Rydde rommet. Porsgrunn m/Tim.

Tirsdag: Skole. Forberede GP. Lekser. Rydde siste bit av rommet.

Onsdag: Skole. Styremøte Skien AUF. Onsdagsmøte.

Torsdag: Skole. Frisøren. Lekser.

Fredag-søndag: SIM-kurs.

Thorbjørn Røe Isaksen, også kjent som leder av Unge Høyre har det med å komme med utsagnet at han heller ville vært død enn rød. Nå har også facebook-mennesker snappet opp dette, og det finnes pr. idag 2 grupper med nettopp dette navnet.

Jeg reagerer ikke på at noen som heter Røe slenger ut et slikt utsagn, men jeg reagerer på gruppeinnholdet i særlig den største gruppa på facebook. Der sier man at man vil ha “kommunistsvina ut av regjeringskvartalet”. Først og fremst, HVEM er disse kommunistsvina? Så vidt jeg vet er kommunsisme en ideologi kun Rødt vil være en del av, og sist jeg sjekka hadde ikke Rødt noen i regjeringa?

Det neste utsagnet er at disse “kommunistsvina” er rasistiske. Hvor kommer dette fra? Fordi vi ønsker å kvotere inn utenlandske i norske jobber, er vi da rasistiske? Fordi VI faktisk ønsker at de som kommer til Norge skal få HJELP til å bli integrert, fordi vi faktisk ikke ønsker å kutte i Norskopplæringa og fordi vi ikke ønsker å stenge ute de som ikke har mastergrad, er vi rasistiske?

Kjære alle medlemmer av denne rett og slett idiotiske gruppa: Rasisme er å se annerledes på et folkeslag pga. hudfarge o.l. Er det dette vi gjør, som ønsker å hjelpe innvandrere å bli en del av norsk kultur, eller er det dette dere gjør som kun vil la de aller best utdanna og velstelte dere kan finne?

Det siste jeg vil si, går rett på den “beskrivende teksten” av gruppa. Der de skriver at sosialisme og kommunisme gang på gang har vist seg å være mislykket. Til dette vil jeg si: Arbeiderpartiet er et parti på venstresida. De tilhører en noe mer moderat sosialistisk ideologi. Arbeiderpartiet har bygget landet, om vi skal si det i så måte. Arbeiderpartiet er skyld i at vi GANG PÅ GANG blir verdens beste land å bo i(selv om Island nå har kapret plassen helt på topp). Vi er et av verdens rikeste land, vi har relativt lav fattigdom, vi er en velferdsstat der alle får gå på skole og får helsestell, vi er, etter mitt syn, et bevis på at (en noe moderat) sosialisme fungerer.

Det at Palestinaskjerf er blitt mote gjør meg skikkelig forbanna. De masseproduseres i søkk og kav og selges på Cubus, Vero Moda, HM, Carlings +++. Du testes ikke i om du har peiling når du kjøper det, du kjøper det gjerne fordi det er kult.

Jeg synes det er helt topp at noen velger å vise sin støtte til Palestina gjennom et klesplagg. Jeg har ingen problemer med at folk synes det er fint heller. Det jeg sliter med er at mennesker som enten ikke har peiling eller sympatiserer med andre siden i konflikten til stadighet er å se med slike skjerf. Ikke en gang jeg har palestinaskjerf. Selv om Palestina kanskje er den saken jeg brenner mest for i AUF. Jeg har ikke et sånt skjerf fordi jeg vil heller ha et ekte et.

Det å gå med Palestinaskjerf når du sympatiserer med Israel blir som å gå med opp-ned-kors som kristen. Det er rett og slett noe man ikke gjør.

Uff. I dag er jeg syk, og har derfor rimelig god tid. Derfor noe hyppig oppdatering av blogg, nilesing av nettaviser, tester, facebook og slike fantastiske ting. På facebook har jeg i dag sett en del grupper for global oppvarming. Det irriterer meg grenseløst. Kall meg selvhøytidelig, humørløs eller hva du enn måtte ønske. Jeg kaller deg hensynsløs.

Er det riktig at barna og barnebarna mine skal ta konsekvensene av at noen tydeligvis synes det er gøy å ødelegge? Er det riktig at våre etterkommere skal ta konsekvensene av at vi er hensynsløse? Mitt svar er nei. De som er medlem av facebook-gruppa er tydeligvis uenige. Dessverre. Jeg håper de leser seg opp på det og forstår hva som er det eneste rette.

FrP er et parti som snakkes mye om i dagens samfunn. Både i dems favør og alle andres favør. Etter det hjerteløse utsagnet om å ville stenge grensene og kun ta inn “toppen av toppen” av flyktninger skremmer det meg at mange drar dem frem som et positivt parti. Det første som skremmer meg er at de kan si noe slikt når de vet det vil være nærmest umulig å gjennomføre. Skal vi ut av FN da? Skal vi droppe alle internasjonale avtaler? Hvordan i huleste heiteste har FrP tenkt å gjennomføre dette? Det andre som skremmer meg er hvor lite politikken da henger i hop. De benekter klimatrusselen som vi vet kommer til å skape enormt mange flyktninger, men i tillegg vil de sperre norges grenser? Hvordan kan dette være en del av en helhetlig politikk? Det tredje som skremmer meg er hvordan partiet som virkelig ikke akkurat har bygget landet kan si noe slikt. De syter over hvordan Norge er i dag, men har de reflektert over hvordan Norge ville vært uten skatter og avgifter? Hvordan Norge ville vært uten offentlige inngrep? Slik de selv alltid har ønsket og jobbet for. Jeg tror ikke Norge ville vært der vi er i dag. Jeg tror vi ville slitt, vi ville vært en del av den “fattigere” delen av verden. Vi ville kanskje vært utsatt når det gjelder klima. Kanskje vi måtte flyktet? Jeg vil utfordre FrP til å tenke sosialdemokratisk og ansvarlig, jeg be alle FrP-stemmende og FrP-tilhørende om å tenke følgende:Du er ikke født enda, og du vet ikke hvor eller hvordan du blir født. Du vet ikke om du blir født av en fattig familie i Uganda eller om du blir født av en rik familie i USA. Hva ville du da gjort?